Inkubatorbedriften nLink revolusjonerer byggebransjen

Inkubatorbedriften nLink har, gjennom sitt samarbeid med Vintervoll utviklet verdens første automatiske borerobot. Boreroboten skal assistere elektrikere, rørleggere, himlingsmontører og andre arbeidsgrupper i oppmåling og boring i betongtak. Målet er å redusere belastningene for arbeiderne ved at roboten utfører de tyngste oppgavene.

Boreroboten orienterer seg inne på byggeplassen hvor en rekke sensorer måler opp forhåndsdefinerte hull som roboten borer automatisk.

Denne uken tester nLink sin prototype på en byggeplass i Trondheim. Hensikten er å måle effektivitet, besparelser og helsegevinst for ansatte og bedrifter. Verden første automatiske borerobot skal etter planen lanseres for det internasjonale markedet på nyåret.

Inkubatorbedriften har fått god dekning i media med sin lansering av verdens første automatiske borerobot.

Se disse lenkene for mer informasjon:
Pressemelding fra nLink
Artikkel i Teknisk Ukeblad
Video i Adresseavisen

Informasjonstreff om SkatteFUNN

Den 14.august arrangerer Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane og Innovasjon Norge informasjonstreff om Skattefunn.

SkatteFunn-ordninga kan gi di bedrift inntil 20 % skattefrådrag på kostnadar knytt til forskings- eller utviklingsarbeid. Om di bedrift ikkje er i skatteposisjon, så vil støtta utbetalast som eit kontant tilskot frå likningsmyndigheitene.

Du kan sende inn SkatteFunn-søknad heile året. Men om du ynskjer skattefrådrag på kostnader for 2014, må søknaden sendast inn innan garantifristen den 1.september 2014.

På informasjonstreffet vil du få ein innføring i SkatteFunn-ordninga og kva som ligg i FoU-begrepet. Du får kjennskap til søknadsprosedyren og du vil også få mulegheit til å opprette og starte å skrive søknaden din.

Det er gratis å delta. SkatteFunn-treffet blir arrangert på Fosshaugane Campus.
Frist for påmelding er 6.august.

Utvikling og vekst ved produksjon av fornybar energi

Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane og Høgskulen i Sogn og Fjordane har vore partnarar i SECRE (Social Enterprises in Communities Renewable Energy). 12 partnarar frå Norge, Finland, Sverige, Island, Nord-Irland, Irland og Skotland har delteke. Programmet har vore finanisert av NPP (Northern Periphery Programme) saman med den enkelte partnar. Les meir om SECRE her.

Produksjon av fornybar energi har vore i fokus, og målet har vore utvikling og vekst lokalt og regionalt der ressursane er. Det handlar om kunnskap og bevisst forhold til pengeflyten som produksjon av fornybar energi skapar. At pengeflyten kan skape vekst og utvikling der verdiane blir skapt. Alle partnarane i SECRE har beskrive fleire slike anlegg for fornybar energi, der pengeflyten og overskotet blir ført attende til lokalmiljøet. Det vere seg overskot frå vindmøller, biogassanlegg, geo-termisk energi eller vannkraft.

Vårt bidrag har mellom anna vore Fjordvarme as sitt anlegg i Eid kommune. Det er eit svært godt eksempel på sosialt entreprenørskap, lokal glede og nytte av verdiskapinga der verdiane er. Som ein del av vårt bidrag til SECRE-prosjektet har vi fått laga ein film som synlegjer dette. Falkeblikk as har produsert filmen, som vart vist første gang på avslutningskonferansen for SECRE i Enniskillen i Nord-Irland 12 mars i år. Då vart Fjordvarme as presentert (les meir om Fjordvarme as her) og filmen vist i Kunnskapsparken Sogn og Fjordane sitt innlegg på konferansen. Filmen Common Power kan du sjå her.

Samarbeid gir vekst

Kunnskapsparken Sogn og Fjordane skal bidra til innovasjon og vekst og hjelpe gründere til å lykkes. I dette arbeidet ser en viktigheten av bl.a. samlokalisering og nettverksbygging. Når flere bransjer møtes skapes det ofte en merverdi i form av nye ideer og vekst. Dette vil igjen trekke til seg nye folk og skape flere etableringer og arbeidsplasser. På Fosshaugane Campus har en klart å få til et slikt miljø, men det er ønskelig med flere slike klynger i fylket.

Les reportasje i NRK Sogn og Fjordane vedr. samarbeid og bedriftsetableringer.

Dette er VRI – sett gjennom Sogn Aqua si utvikling

VRI (virkemiddel for regional innovasjon) er eit samarbeid mellom Sogn og Fjordane fylkeskommune og Forskingsrådet. Satsingsområde i Sogn og Fjordane er marin næring, fornybar energi og bransjeuavhengig kompetansemekling. Målsetjinga for VRI er å bidra til utvikling og vekst i verksemder basert på ny kunnskap gjennom å mobilisere verksemder til å identifisere og definere eigne behov for forsking og utvikling.

Les meir i avisa Ytre Sogn.

Sogn Aqua forskar seg til suksess

Gjennom tett samarbeid med forskingsmiljø ved Sintef-marin har Sogn Aqua fått fram kveite av beste kvalitet i landbasert oppdrettsanlegg. VRI Sogn og Fjordane, der Kunnskapsparken er prosjektleiar, har vore aktør i denne utviklinga i fleire fasar. Dette er eit godt eksempel på korleis samarbeid mellom bedrift og forsking resulterer i framtidsretta drift og næring.

Sjå innslaget i NRK her.

Les meir om den marine satsinga til VRI her.

Reisa i fornybarland – Forskarar møter bedrifter og byråkrater på heimebane

Fornybarsatsinga i landet krev meir kunnskap om kva som skal til for å få nye prosjekt i gang. Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane tok med seg 40 forskarar og studentar, køyrte om lag 700 km i buss og vitja 18 verksemder som kunne gi oss ulike perspektiv innan fornybar energi!

Bakgrunn

Som ledd i den norsk-svenske Elsertifikatordninga («Grøne sertifikat) har Norge ambisjonar om å auke produksjonen av fornybar energi med rundt 13 TWh fram mot 2020. Det er all grunn til å tru at mykje av dette kjem i Sogn og Fjordane. Dette er ei ambisiøs satsing!

Satsinga krev meir kunnskap om kva som skal til for å få nye prosjekt i gang. Kunnskapsparken hadde lagt til rette for at forskarar frå heile landet fekk møte næringsliv og byråkratar i «fornybarlandet Sogn og Fjordane» på deira heimebane.

1. Sogndal: Campus-seminar

Sogndal og Fosshaugane Campus var eit naturlig utgangspunkt for reisa i fornybarland. Høgskulen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking er begge partar i CenSES; eit forskingssenter som legg vekt på studiar og beslutningstøtte som fremjar eit nytt bærekraftig energisystem.

På Fosshaugane Campus fekk forskarane også innblikk i korleis Sognefjorden blir nytta til oppvarming og nedkjøling av bygningane.

Produksjonssjef Jacob Hornes kunne syne fram fjordenergianlegget som Sognekraft har bygd, der sjøvatn blir pumpa gjennom varmevekslarar og varmepumper, og so distribuert som varme til bygningane.

2. Kaupanger: Småkraftverk

I Kaupanger gav Christen Knagenhjelm ei omvising på småkraftverket som Kaupanger Energi står bak. Småkraftverket produserer 11-12 GWh i året, og det er meir enn tettstaden Kaupanger brukar.

Småkraftverket er det tredje kraftverket i familien Knagenhjelm. Oldefaren bygde det fyrste kraftverket allereie i 1915.

3. Jostedalen: Kraftverk

Norman Kjærik i Statkraft tok fornybar-forskarane med seg vel 1 200 meter inn i fjellet ved Myklemyr, og viste fram kraftsasjonshallen til Jostdal Kraftverk. Frå Styggevatn kjem det 29 kubikkmeter iskaldt fjellvatn gjennom røyra kvart sekund.

Jostedalen Kraftverk blei offisielt opna i juni 1990, og produserer vel 900 GWh i året.

Dette tilsvarar årsforbruket til ca 45 000 husstandar. For mange av stipendiatane var dette fyrste gong ein hadde komme so tett på eit moderne kraftverk.

4. Fardal: Sentralnett 420kv

Fornybar energi handlar ikkje berre om produksjon, men (like mykje) også om distribusjon. Ved gamle Fardal Trafostasjon fekk reisefølgjet ein kort men innhaldsrik gjennomgang av den nye 420 kV-linja frå Ørskog til Fardal.

Per Roger Nilsen og Asle Lerum frå Statnett forklarte om detaljar kring linjearbeidet, og utfordringar som ein har møtt kring val av trasé.

5. Hermansverk: Fornybarsatsing hjå fylkeskommune

Energisatsing er viktig for Fylkeskommunen – både som eigar og forvaltar. Ole Inge Gjerald og tidlegare fylkesrådmann Jan Øhlckers har mykje kunnskap om Sogn og Fjordane si energihistorie og status innanfor ulike fornybarsatsingar i fylket i dag.

Det var difor svært lærerikt å få høyre dei skildre dette i eit foredrag på Statens Hus på Hermansverk.

Sogn og Fjordane har gode tilhøve for vasskraftutbygging, og nyare forsking hjå HiSF syner at investorar har stor tru på vasskraftutbygging. Som elles under turen nytta stipendiatar og studentar høve til å stille gode spørsmål, slik at ein fekk ein dialog med «vertskapet».

6. Kyrkjebø: Brenselceller og omstilling i kraftkommune

Høyanger Kommune har vore i kontinuerleg omstilling sidan 1969. Karl Magnus Gudvangen i Høyanger Næringsutvikling presenterte historiske føresetnader og «framtidskommunen Høyanger».

På Kyrkjebø i Høyanger Kommune held Nordic Power Systems til. Bedrifta nyttar brenselcelleteknologi for å redusere utslepp frå blant anna skipsmotorar. Selskapet er enno i startfasen, men har tru på å skape eit nytt industrieventyr i Høyanger Kommune.

7. Førde: Finansiering

Sparebanken Sogn og Fjordane er finansierar mange småkraftverk i fylket. Dette er eit av satsingsområda til banken, og dei har tilsett eigen bransjeansvarleg innan kraft. I fylket er det stort potensiale for utbygging av småkraftverk.

Småkraftverk er kostnadseffektive og har moderate innverknader i naturen. Men manglande distribusjon (sentralnett) bremsar for nye prosjekt.

8. Sandane: Kraftproduksjon og vindkraft

Sjølv om vi kjem til Sandane etter arbeidstid, blir vi møtt av store deler av konsernleiinga til Sogn og Fjordane Energi. Eit tydeleg signal på at dei set pris på å møte forskingsmiljøa. SFE er ein stor aktør i den norske kraftindustrinen, med omfattande produksjon av fornybar energi og eit stort linjenett.

I same lokale held Vestavind Kraft til. Direktør Stig Svalheim gav oss eit godt innblikk i konsesjonsprosessar, utfordringar og potensiale i vindkraftindustrien.

9. Nordfjordeid: Fjordvarme

På Nordfjordeid nyttar ein sjøvatn til oppvarming og nedkjøling av Operahuset, den vidaregåande skulen og ei rekkje andre kommunale og private bygg. Dette har ei rekkje økonomiske og miljømessige fordelar, og det utbygde anlegget har bidratt til at Eid Kommune er på topp 10 i landet med lav energikostnad pr innbyggar. Eid Kommune og Fjordvarme er soleis eit eksempel for andre!

10. Måløy: Produksjon og plastekspertise

Vindmøller til vindkraft blir i stor grad produsert i Danmark og Tyskland. Men i Måløy finn ein EasyForm og Stadt Towing Tank, eit lite industrimiljø som har spesialisert seg på plastproduksjon til vindmøller- og vindmølleindustrien. Bedriftene designar, produserer og testar produkt i plast og kompositt med ekstremt nøyaktige overflater.

Dette trengs blant anna til plasthettene rundt vindturbinane.

11. Mehuken: Vindkraft

Då Mehuken vindpark blei opna i 2001, var den med sine fem vindturbinar Noregs største. No er parken utvida til tretten turbinar og ein årsproduksjon på 65 GWh.

Vindparken er eigd av Kvalheim Kraft men det er Zephyr som har ansvar for dagleg leiing og driftsleiing for Mehuken. Vindturbinane er mektige monument i landskapet, men utbygginga har hatt god lokal aksept, får vi vite. Parken har konsesjon til å drive fram til 2038. Då kan parken demonterast og området tilbakeførast til å framstå som relativt uberørt.

12. Måløy: Offshore vindmøllepark (illustrasjon)

I skipssimulatoren på Måløy vidaregåande skule blir me tekne med ut i ein virtuell offshore vindmøllepark. Imponerande teknologi på alle måtar, og dette blir siste stogg på «Reisa i fornybarland»!

Ikkje berre har ein fått vist fram Sogn og Fjordane i nydeleg maiprakt, men ein har fått synt fram eit mangfald, ekspertisen og potensiale i fornybarlandet Sogn og Fjordane!


Kart over stoggestader

Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane (KPSF) bidrar til å formidle kunnskap på tvers av FoU-miljø og næringsliv Prosjektet «Fornybar energi, innovasjon og regional utvikling» er eit samarbeidsprosjekt mellom Høgskulen i Sogn og Fjordane, Vestlandsforsking og Kunnskapsparken.

Prosjektet er mellom anna finansiert med hjelp av INU-midlar, som skal bidra til utvikling av lokale og regionale næringsmiljø og innovasjonssystem som gir betre vilkår for innovasjonsbasert verdiskaping. Målet er å stimulere til utvikling, nyskaping og auka kompetanse/næringsverksemd. Les meir om dette på NHO sine nettsider.

Kontaktperson hjå Kunnskapsparken: Roger Ulvestad, Prosjektleiar. roger@kpsf.no / 93 81 73 36

Auka satsing på innovasjonsmiljø i Norge

Stortingsmeldinga som Trond Giske la fram før helga omhandla Innovasjon Norge og SIVAs noverande rolle, og kva rolle desse svært viktige virkemiddelaktørane skal ha i framtida.

Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane er svært tilfreds med regjeringa si satsing på å styrka det næringsretta virkemiddelapparatet for å bidra til størst mogleg verdiskaping i norsk økonomi. I ”Verktøy for vekst” får SIVA ei styrka rolle som gjer dei i stand til å auka innsatsen for lønnsame investeringar og etableringar av næringsverksemd i Norge. Å utvikle industri- og kunnskapsklynger inngår også i satsinga.
Det er verdt å merke seg at Regjeringa har lagt merke til kunnskapsparkane og næringshagane, som SIVA og regionale aktørar har etablert og finansiert, er effektive aktørar for å fremja nyskaping og vekst. Inkubatorordninga er eit godt døme på dette.

SIVA skal legge til rette for etablering og utvikling av verksemder i nærings- og kunnskapsmiljø og bidra til at dei utviklar nettverk nasjonalt og internasjonalt. Gjennom etableringa av Forskingsparkar, kunnskapsparkar, inkubatorar og næringshagar, har SIVA vist veg for framtidas satsing på innovasjon. SIVA ønskjer ytterligare å styrke desse nettverka (privat næringsliv, FoU-miljø og offentleg verksemd) av leiande innovasjons- og kunnskapsmiljø i heile landet.

Lenke Stortingsmeldingen:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/nhd/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-22-20112012.html?id=680173

40 nye arbeidsplassar i kjølvatnet av næringsfond støtta av Sparebanken Vest

Sidan 2008 har Sparebanken Vest sitt næringsfond delt ut oppstartsmidlar til personar og bedrifter med gode, nyskapande og framtidsretta forretningsidear. No ønskjer styreleiar Bernt Bergheim nye idear velkomen til vurdering.

Sparebanken Vest si næringsstifting vart etablert i 2007, og den første tildelinga fann stad i april 2008. Sidan den gongen har 30 gründerar fått støtte, noko som har resultert i 28 nye arbeidsplassar. Økonomidirektør i Lerum, Bernt Bergheim, har vore styreleiar sidan oppstarten:

– Det har vore kjekt å vera med på det grundige arbeidet som har vore gjort sidan Sparebanken Vest tok initiativ til å etablere stiftinga, som har vorte eit viktig bidrag i næringsutviklinga i Sogn og Fjordane, seier Bergheim.

Det er også høve for allereie etablerte bedrifter å søkje støtte til nye prosjekt. Tildelingar frå SPV-fondet har såleis hatt ringverknader for om lag 40 arbeidsplassar.

Kunnskapsparken i Sogn og fjordane er saksbehandlar på vegner av styret i næringsfondet, og tek i mot, førebur og legg sakene fram for handsaming og avgjersle i styremøta, som vert halde ein gong i kvartalet

– Gjennom vårt samarbeid med Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane vert vi ein naturleg del av utviklinga for mange nyetablerarar, sier Bergheim.

Kritisk fase for realisering av gode idear

Det å få gjort nokre innleiande vurderingar av kritiske områder i ei ny verksemd/forretningsidè vil ofte vere ein føresetnad for at ein kan gå vidare for å søkje støtte hjå til dømes Innovasjon Norge eller hjå meir profesjonelle investorar.

Døme på dette kan vere enkle marknadsundersøkingar eller få høve til å sjekke ut om ideen kan vera mogleg å ta patent på.

– Dette er område som styret vurderer som kritisk for at ideen skal kunne utviklast vidare, og for å kunne gje tryggleik for at verksemda klarar å etablere ein forretningsmodell som er levedyktig, seier styreleiaren.

Etter kvart som søkjaren får etablert ideen og forretningsmodellen sin litt meir er det naturleg at dei går vidare til Innovasjon Norge, deltek i ulike etableringsprogram og seinare eventuelt får reist nødvendig kapital frå bankar eller profesjonelle investorar.


Arild Nybø (t.h.) i Mediebruket AS var ein av dei første mottakarane av støtte frå Sparebanken Vest-fondet i 2008. Mediebruket har i dag 4 årsverk, og i januar var han deltakar på Framtidsfylket si rekrutteringsmesse i Bergen – på jakt etter å knyte kontakt med potensielle arbeidstakarar. Her i samtale med regionbanksjef Olav Hjelle. Foto: KPSF.

Følgjer med vidare

Styret i stiftinga prøver å følgje med utviklinga til dei verksemdene som har fått støtte.

– Det er gledeleg å sjå at mange av verksemdene har teke steget over i neste faste. Nokre jobbar framleis med å stabilisere seg i ein etableringsfase, medan andre har komme så langt i utviklinga at det har vore naturleg å få profesjonelle investorar med på laget for å kunne løfte verksemdene vidare, seier Bergheim.

Andre etablerar har gjennom dei innleiande vurderingane kanskje komme til at den opprinnelege ideen ikkje har vore levedyktig, og har gjennom støtte frå fondet fått viktige innspel til å kunne tilpasse forretningideen.

– Dette er òg ein viktig del av stiftinga sitt fokus, avsluttar Bernt Bergheim

Sparebanken Vest sitt næringsfond er organisert som ei stifting med eit eige styre. I tillegg til styreleiar Bernt Bergheim er styret samansett av Oddrun Midtbø, Aaslaug Stadheim Ese, Kjartan Longva, Wilhelm Gjertsen og Otto Herman.

Les meir om næringsfondet på nettstaden til Sparebanken Vest , eller kontakt Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane for meir informasjon:

Jøril Hovland
tlf: 48 21 97 80
e-post: joeril@kpsf.no

(Foto, Bernt Bergheim: Framtidsfylket)

Vasskraftforsking frå Sogn og Fjordane får internasjonal merksemd

Ny rapport frå HiSF og Cicero teiknar eit optimistisk bilde for planlagt vasskraftutbygging i Noreg generelt og Sogn og Fjordane spesielt.

Arbeidet med forskingsapporten «Ny vannkraft innen 2020 – potensiale og barrierer» har vore leia av Kristin Linnerud (Cicero) og Professor Erling Holden (HiSF/NTNU), og er ein viktig del av det INU-finansierte forskingsprosjektet «Fornybar energi, innovasjon og regional utvikling» (2011-2014).

No får dette arbeidet stor merksemd, både internasjonalt, nasjonalt og regionalt.

Kristin Linnerud_Cicero

Kristin Linnerud er forskar på Cicero. Foto: Cicero

I februar fekk undersøkinga som dannar grunnlag for rapporten, redaksjonell merksemd hjå nyheitsbyrået Bloomberg, ein økonomi- og finansnettstad med mange millionar besøkande kvar månad.

Også norsk fagpresse syner stor interesse, mellom andre magasinet Teknisk Ukeblad.

I rapporten kjem det fram at investorane trur 65 % av all ny produksjon frå planlagte vasskraftprosjekt vil bli realisert innan 2020. Dette svarer til 13 TWh eller 10% av kraftproduksjonen i dag.

Noreg og Sverige skal ifølgje Elsertifikatlova (2011) innan utgangen av 2020 ha sett i produksjon 26,4 TWh kraftproduksjon frå fornybare kjelder.

Det er per i dag kring 20 TWh vasskraft under planlegging, og av dette er halvparten planlagt i tre fylke: Sogn og Fjordane (20 %), Hordaland (17 %) og Nordland (14 %).

I mars presenterte Linnerud rapporten på Energi Norge sin produksjonstekniske konferanse 2013 – den største møteplassen for aktørane i norsk kraftproduksjon. Rapporten blir også presentert av Holden på NHO Sogn og Fjordane sin årskonferanse 20. mars, samt på Fylkestinget i april.

Forskingsprosjektet «Fornybar energi, innovasjon og regionalutvikling», er eit samarbeidsprosjekt mellom Vestlandsforsking, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Kunnskapsparken. Forskingsprosjektet er finansiert med hjelp av INU-midlar, som skal bidra til utvikling av lokale og regionale næringsmiljø og innovasjonssystem som gir betre vilkår for innovasjonsbasert verdiskaping. Målet er å stimulere til utvikling, nyskaping og auka kompetanse/næringsverksemd. Les meir om dette på NHO sine nettsider.

Kontaktperson hjå Kunnskapsparken: Roger Ulvestad, Prosjektleiar. roger@kpsf.no / 93 81 73 36

Foto, Erling Holden: Vestlandsforsking