Investorar med sterk tru på vasskraftutbygging

Ei større spørjeundersøking i utført av Cicero syner at investorar i kraftbransjen trur 15 THw kan byggast ut innan 2020.

Undersøkinga er utført som ein del av forskingsprosjektetet «Fornybar energi, innovasjon og regionalutvikling», som er eit samarbeidsprosjekt mellom Vestlandsforsking, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Kunnskapsparken.

Investorane har vurdert prosjekt tilsvarande 72 prosent av det potensielle produksjonsvolumet som «meget» eller «ganske sannsynlig» gjennomført innen utgangen av 2020, skriv tu.no

– Litt røft kan ein seie at næringa sjølv meiner at 15 TWh vasskraft har stor eller ganske stor sannsynligheit for å verte realisert, sier senior­forsker Kristin Linnerud ved Cicero til TU.no

I åra fram mot 2020 har Noreg forplikta seg til å produsere 20 % meir fornybar energi enn det tilfellet er i dag. Samstundes skal ein redusere utslepp og forbruk like mykje. Dette er resultatet av eit norsk-svensk avtalesamarbeid i høve grøne elsertifikat, og forskinga på Campus skal vere med på å sikre at dette målet vert nådd.

På Campus Fosshaugane er fleire aktørar involvert: Kunnskapsparken, HSF og Vestlandsforsking. P.h.D professor Erling Holden leiar hovudprogrammet, og har med seg forskar Parmita Saha og ph.d-stipendiatane Ole Inge Gjerald, Hans Jakob Walnum, Bente Johnsen Rygg, Geoffrey Gilpin og Tyson Weaver, samt dekan Helge Hustveit. Kristin Linnerud, seniorforskar i CICERO, er leiar av delprosjektet retta mot kraftsektoren.

Sjå også:

Kraftig forsking på Campus (kpsf.no)

Tror på 15TWh ny norsk vannkraft (hisf.no)

Kontaktperson hjå Kunnskapsparken:

Roger Ulvestad, Prosjektleiar. roger@kpsf.no / 93 81 73 36

Forskingsprosjektet er mellom anna finansiert med hjelp av INU-midlar, som skal bidra til utvikling av lokale og regionale næringsmiljø og innovasjonssystem som gir betre vilkår for innovasjonsbasert verdiskaping. Målet er å stimulere til utvikling, nyskaping og auka kompetanse/næringsverksemd. Les meir om dette på NHO sine nettsider.

Lerum og Vestlandsforsking med fokus på klimaeffektiv transport

Lokale forskingsmiljø bidrar til å styrke både konkurransekraften og miljøprofilen for næringsaktører i Sogn og Fjordane. Nå kjører Lerum mer klimavennlig, noe som også er økonomisk gunstig.

Samarbeidsprosjektet mellom Vestlandsforsking og Lerum Frakt BA startet i 2010, og har som målsetning å finne frem til energieffektiviserende tiltak.

Forskerne Hans Jakob Walnum og Morten Simonsen ved Vestlandsforsking jobber tett sammen med sjåførene til Lerum for å finne ut hvordan kjørestil, ruteplanlegging og logistikkoptimalisering kan bidra til klimaeffektiv transport.

Miljøregnskapet til Lerum viste et potensiale for å bli mer ressurseffektive innen transportdelen av selskapet, og i 2010 satte Lerum Frakt seg mål om å redusere CO2-utslippene med mellom 5-10 % innen utgangen av 2011. På lengre sikt ønsket man å redusere med 10-15 %.

Ved hjelp av Vestlandsforsking skulle man få mer kunnskap om hvilke variabler som spiller inn på drivstofforbruk, og effekten av endringer i disse.

Fokus på kjøreadferd

– Lastebilene til Lerum Frakt ble utstyrt med måleinstrument som systematisk logget informasjon om drivstofforbruk og posisjonering. Dataene ble brukt til å foreta regresjonsanalyser for å se endringen i forbruk pr mil dersom den uavhengige variabelen endres seg med en enhet. Variablene som ble analysert var blant annet gjennomsnittshastighet, kraftuttak, og kjøring med høyt gir, forteller Walnum.

Analyser kunne vise at en økning av gjennomsnittshastigheten fra 40 km/t til 50 km/t ville redusere forbruket med 0,25 liter pr mil.

– Men det er også interessant å se hvordan sjåførenes kjøreadferd kan ha betydning for drivstofforbruk og CO2-utslipp, forklarer miljøforskeren.

Faktorer som spiller inn i kjøreadferd kan være bruk av cruisekontroll, automatisk girskifte og tomgangskjøring. Sammen med Vestlandsforsking får nå sjåførene hos Lerum en personlig oppfølging for å finne fornuftige løsninger på rutevalg og kjøreadferd.

Redusert drivstofforbruk

Målinger hittil viser at lastebilene til Lerum Frakt bruker mellom 2,5 % – 15 % mindre drivstofforbruk som følge av økokjøring. I gjennomsnitt har drivstofforbruk og tilhørende CO2 utslipp gått ned med 6,6 prosent per mil.

– Ved en årlig kjøredistanse på 130 000 km tilsvarer dette en årlig drivstoffreduksjon på 4 264 liter for en lastebil. Dette tilsvarer en reduksjon av C02-utslipp på over 11 tonn, forteller Walnum.

Andre transportselskap har også system for å registrere drivstofforbruk, men informasjonen er ikke tatt systematisk i bruk.

Forskningsarbeidet ved Vestlandsforsking følger utviklingen over lengre tids-perspektiv enn tidligere, og er på denne måten spesielt. Blant annet kan man sammenligne samme måned for måned over år, og måle forskjeller mellom sommer og vinterkjøring.

Del av større forskningsprogram

Forskningsarbeidet til Walnum inngår som del av det INU-finansierte prosjektet «Fornybar energi, innovasjon og regional utvikling».

Prosjektet startet i 2010 og skal være ferdig i 2013, og er et samarbeid mellom Høgskulen i Sogn og Fjordane, Vestlandsforsking og Kunnskapsparken. Avhandlingen til Walnum bidrar til økt kompetanse på økokjøring, og hvilke effekter det har på samfunns- og bedriftsnivå.

Les også:
Kraftig forsking på Campus

INU-midlene skal bidra til utvikling av lokale og regionale næringsmiljø og innovasjonssystem som gir betre vilkår for innovasjonsbasert verdiskaping. Målet er å stimulere til utvikling, nyskaping og økt kompetanse/næringsvirksomhet.

Kontaktpersoner:

Kunnskapsparken:
Jøril Hovland, Prosjektleder, joeril@kpsf.no / 48 21 97 80
Roger Ulvestad, Prosjektleder, roger@kpsf.no / 93 81 73 36

Vestlandsforsking:
Hans Jakob Walnum, Forsker, hjw@vestforsk.no / 95 89 90 32

VRIr fokuset mot forskingsbasert innovasjon

Auka konkurransekraft og attraktive arbeidsplassar i regionane er hovudmålet med den statlege satsinga Verkemiddel for regional FOU og innovasjon (VRI).

VRI står for Verkemiddel For Regional Innovasjon, og er eit program i regi av Noregs Forskningsråd i samarbeid med Fylkeskommunane, som er den regionale utviklingsaktøren. Sogn og Fjordane Fylkeskommune har i dette programmet inngått gjensidig forpliktande samarbeid med Innovasjon Norge, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane, NHO, LO og Vestlandsforskning.

VRI handlar om regional verdiskaping. Aktørar frå ulike fagmiljø samarbeider på tvers av akademiske og praktiske skiljelinjer, og deler kunnskapen sin. Føremålet med satsinga har vore å å etablere ei sterkare kopling mellom offentlege utviklingsaktørar, relevante forskingsmiljø, næringslivet, verkemiddelapparatet og bedriftene i fylket.

– Å styrke konkurranseevna til næringslivet i fylket, mobilisere og stimulere til meir bruk av FoU i bedriftene, samt gjere arbeidsplassane meir attraktive for godt kvalifisert arbeidskraft, har vore dei viktigaste målsetjingane, seier Jøril Hovland i Kunnskapsparken, som er prosjektleiar og kompetansemeklar i VRI.

Forankra i fylkeskommunal strategi

VRI Sogn og Fjordane har sidan oppstarten i 2007 spelt ei viktig rolle i arbeidet med å få sterkare fokus på samanhengane mellom næringsutvikling og FoU

– VRI-arbeidet har vore viktig i prosessen med den regionale FoU-strategien som fekk namnet ”FoU skal sikre velferda til framtidige generasjonar”, og som vart vedteken i fylkestinget i desember 2009, seier Hovland.

I 2010 vart dette arbeidet vidareført gjennom utarbeiding av ein handlingsplan for den næringsretta FoU-satsinga.

Temabaserte fokusområde

Frå 2011 er del to av satsinga i Sogn og Fjordane konsentrert kring to tema: Fornybar energi og marine næringar.

Jorilgronn

Jøril Hovland er tilsett i Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane og er prosjektleiar og kompetansemeklar i VRI.

Dei to innsatsområda er godt forankra i overordna planar. Innanfor fornybar energi vedtok fylkestinget i 2009 ein eigen strategi, der vindkraft og småkraftverk med tilhøyrande utvikling av leverandørverksemder er prioriterte område

– Fagmiljøet på Fosshaugane Campus innanfor fornybar energi har dei siste åra utvikla seg godt, og er i stadig vekst. Høgskulen i Sogn og Fjordane har etablert bachelorstudie, og det er 5 doktorgradsstipendiatar i gang ved Høgskulen og Vestlandsforsking, i tillegg til 1 post doc stilling, seier Hovland. Og den aller første starten på denne utviklinga skjedde i VRI-samanheng.

Innan marine næringar er utvikling av nye artar i opppdrett, foredling og marknadsorientering og generelt utfordringane knytt til eigna lokalitetar, arealtilgang og sjukdom viktige koplingspunkt mot VRI. I Sogn og Fjordane blir det også sett søkelyset på linefiske og utviklingspotensiale der.

Kompetansemekling og forsking

– VRI inngår i strategien for ei langsiktig og systematisk satsing på FoU-arbeid, innafor prioriterte bransjar som marin næring og fornybar energi. Men det er også viktig å leggje til rette for utvikling av bedrifter i alle bransjar, basert på forsking og ny kunnskap, seier Hovland. Og i den samanhengen er det vesentleg at det er bedriftene som definerer kva kunnskap dei har behov for. VRI-Sogn og Fjordane har difor satsa mykje på å få tll tettare kontakt og samhandling mellom FoU-institusjonar og bedriftene gjennom Kompetansemeklingordninga.-
– Gjennom oppsøkande verksemd til bedrifter, skal Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane hjelpe og assistere bedriftene til å finne rette kompetansemiljø som kan hjelpe dei med deira konkrete problemstilling, og dei kan også få assistanse i utvikling av prosjektet vidare. På den måten kan vi avlaste travle bedriftsleiarar seier Hovland.

Det konkrete arbeidet med VRI i Sogn og Fjordane vil også i tida framover gå føre seg i fleire parallelle prosessar.

Vestlandsforsking og Høgskulen er i gang med forskingsprosjektet VRI – Innovation in rural places, som skal forstå innovasjonssystemet i ein rural region som Sogn og Fjordane. Ei av hypotesane bak prosjektet er at dette innovasjonssystemet vil vere langt frå perfekt, og at det vil vere viktig å kome med innspel til avgjerdstakarar og politikarar om korleis innovasjonssystemet kan utviklast vidare.

– Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane er etablert nettopp for å utvikle samarbeidet i grensesnittet mellom regionale utviklingsaktørar, forskingsmiljøa og bedriftene i fylket, avsluttar Hovland.

Les meir:

VRI Sogn og Fjordane
VRI – Innovation in rural places (forskingsprosjektet)
Forskingsrådet: VRI

Kontaktperson Kunnskapsparken:

Jøril Hovland, prosjektleiar
joeril@kpsf.no
Tlf. 48 21 97 80

Fylkesmannen ynskjer meir samhandling med næringslivet

Fylkesmann Anne Karin Hamre ynskjer meir samhandling med næringslivet.

Fylkesmann Anne Karin Hamre skriv på bloggen sin at ho ynskjer meir samhandling mellom offentlege etatar og næringslivet. Saman med fleire andre offentlege etatar i fylket har dei etablert eit prosjekt med eigen prosjektleiar til å få igang dette. Les heile bloggen: http://blogg.fylkesmannen.no/fmsf/

HSF-studenter tett på næringslivet

Stor interesse for studentenes kompetanse og faglige utgangspunkt.

Studentene på fornybar energi-studiet i Sogndal trenger å kunne «ta», på næringslivet i regionen. Og nærigslivet viser stor interesse for studentenes kompetanse og faglige utgangspunkt.

Med professor Phd Erling Holden og doktorgradsstudent Bente Johnsen Rygg som reiseleder, har studentene på bachelorstudiet i fornybar energi nylig gjennomført en ekskursjon i hjemfylket.
Holden understreker viktigheten i at studentene får både praktisk og teoretisk kunnskap omkring fornybar energi.

– Studentene får møte folk som jobber med fornybar energi til daglig. De har ofte annen kunnskap og innfallsvinkler enn den vi formidler på tavla. Dette er det viktig å presentere for elevene, sier Holden.

Studentene Linn Kathrin Bakke (21) og Josefine Sannebro (20) er glad for at høgskolen gir de muligheten til å kunne komme seg ut til bedriftene:

– Etter en slik tur vet vi litt mer hva vi går til og hvordan bedriftene jobber på hver sin måte; indirekte for klimaet. Turen er også en fin måte å samle inspirasjon for oss videre i studieløpet vårt, sier Bakke.

Vannkraft – Vindkraft

Hos Sogn og Fjordane Energi (SFE) og Vestavind på Sandane fikk studentene presentasjon av selskapene, og deres arbeid med vannkraft og vindkraft.

Havkraft i Nordfjord er et relativt lite selskap med store ambisjoner. De har utviklet en patent som kan måle seg med flere store internasjonale konkurrenter innen utnyttelse av bølgeenergi.

– Det er tøft at folk prøver nye metoder innen kraftproduksjon. Folk flest har ikke troen på bølgekraften på grunn av de mange fiaskoene fra tidligere bølgekraftanlegg, sier en ivrig Bakke.

Studentene fikk også bli med opp i en skipssimulator. Her fikk de raskt følelsen av hvordan en offshore vindpark vil bli til havs, navigerende gjennom en virtuell vindpark på Stadt i solskinn, dønninger og storm.

– Det er store krefter i havet. Folk ble både sjøsyke og svimle inne i simulatoren, forteller Bakke.

Mehuken vindpark åpnet i 2001 med fem vindmøller. Senere har parken blitt utvidet til 13 vindmøller og har økt sin årlige kraftproduksjon fra 12 til 65 GWh i året.
Studentene er enige om at vindkraft vil dekke et stort energibehov i fremtiden hvis det bygges ut på de rette plassene.

– Synet av de tretten vindmøllene på Mehuken var uvant for oss. Jeg synes det er nytt og spennende. Vindmøllene er ikke stygge, og jeg ser på dem som nøytrale landskapselementer, sier Bakke.

Testanlegg og lukten av forskning

Stadt Towing Tank er et testanlegg som prøver båter, lektere, bølgekraftverk, vindmøller og andre enheter i bølger. Slik kan det gjøres fysiske beregninger på hvor store bølger enheten kan tåle.

– Bølgekraftverket til Havkraft er blant annet blitt testet hos STT, sier Bakke.

Hos Easyform opplevde reisefølget en markant lukt av kompositt, glassfiber og polyester treffer dem – ikke uten grunn, for Easyform lager former og prototyper til vindmøller, biler og båter i komposittmaterialer.

– De lager moduler av lette materialer som er gunstige for produksjon av fornybar energi, sier Sannebro.

Bærekraftig kommunikasjon

VideoNor i Måløy er markedsledende i Norge innen videokommunikasjon og har også utvidet sin virksomhet internasjonalt.
Ved hjelp av videokommunikasjon kan bedrifter og personer kommunisere lettere.

– Det er økonomibesparende og skåner miljøet for alle flyreisene vi ellers måtte ha utført. Jeg har troen på at videokommunikasjon blir stort i fremtiden, sier Sannebro.

Nyttig for oss – nyttig for næringslivet

Professor Erling Holden poengterer at elevene har fått mer kunnskap, som igjen gir flere muligheter.

– Først trodde jeg en slik studietur var viktig for at studentene skulle bli klar over hvilket jobbmarkedet som fantes, men det går begge veier. Det er minst like viktig at bedriftene blir klar over hvilken kompetanse som finnes hos våre studenter, avslutter professor Erling Holden.

 

Tekst: Kristian Reinskau Knudsen
Foto: Espen Mikkelborg
Bachelorstudenter i fornybar energi, HSF.

Matopplevingar i rikt kulturlandskap

To arkeologar sitt ønskje om å skape sine eigne mat- og naturarbeidsplassar er bakgrunnen for verksemda Knaken . No har spennande planar om vidareutvikling av mattilbodet gjeve dei plass i mat- og naturinkubatoren som vert drifta av Kunnskapsparken.

Med kaféen Knaken på Kaupanger Hovedgård som utgangspunkt driv kaupingen Christoffer Knagenhjelm og kona Trude den kulturbaserte verksemda si.

Etter å ha jobba nokre år som arkeologar andre stader i landet fann Christoffer og Trude i 2008 tida mogen for å flytte heim til Sogn. Men jobbar for arkeologar veks ikkje på tre, og dermed vart tanken om ei framtid innan dei kulturbaserte næringane realisert.

– Med kulturhistoria til Kaupanger som tema i hovudfagsoppgåva mi vart valet om å flytte heim enkelt. Dette er eitt av områda i Noreg med mest kulturminne, og det er eit potensiale til å styrke formidlinga av historia i bukta her. I kombinasjon med eit produksjons- og serveringstilbod der vi tek i bruk lokale ressursar meiner vi at vi har funne ei spesiell nisje, fortel han.

knaken_uteMed restaureringa av den gamle sauefjøsen frå 1854 var dei jula 2008 klarte til å ta i mot dei første gjestene. Frå sommaren 2009 har dei satsa på heilårsdrift, og både lokale og tilreisande kan oppleve både mat og kulturformidling.

Ein kan tinge guida turar med ein av arkeologane, eller gå på eiga hand langsmed ein nyrydda kultursti i området.

Lokalt er Knaken allereie i ferd med å opparbeide seg eit rykte som ein etestad med høg kvalitet og aktiv bruk av lokalprodusert mat. No ønskjer dei å nå breiare ut, og håpar at fleire tilreisande tek turen innom for eit godt måltid eller ein kopp kaffi.

– Vi sel også diverse matprodukt i gardsbutikken på kafeen. I tillegg leiger vi ut lokale for lukka lag og arrangement. I tillegg til kafèlokala kan opp mot 300 personar no få plass i den nyrestaurerte låven på Kaupanger Hovedgård, seier han.

knaken_menyKnaken ønskjer å tilføre gjestene sine kunnskap om eit område som kanskje ikkje er så kjent utover stavkyrkja. Kjerna i tilbodet er difor kulturformidlinga; ein kulturhistorisk meirverdi i tillegg til matopplevingane på kaféen.

Dette krev også aktiv forvaltning og drift av kulturlandskapet kring Kaupanger Hovedgård, der gardsdrifta vart lagt ned i 1960.

– I samarbeid med Kaupanger Hovedgård ønskjer vi å opne opp att kulturlandskapet kring hovedgården og stavkyrkja. Til dette har vi for tida «tilsett» 30 kashmirgeiter, seier Knagenhjelm.

Knaken ønskjer no å vidareutvikle kompetansen sin på bearbeiding og foredling av hjortekjøt, og det er særleg speking dei no har eit ekstra fokus på.

– Dette er noko som er både tidkrevjande og vanskeleg, og vi er no i gang med eit utviklingsprosjekt der vi søkjer kunnskap og erfaringar i høve dette, seier Christoffer.

Det er dei spennande planane for utnytting og bearbeiding av lokale matressursar som har gjeve Knaken opptak i mat- og kulturinkubatoren, som i Sogn og Fjordane vert administrert av Kunnskapsparken.

Trude_killing– Å vere inkubatorbedrift er både utfordrande og lærerikt. Vi vert utfordra til å finne Knaken sine styrker og svakheiter i høve intern drift, produktutvikling og ikkje minst marknadsføring. Rådgjevarane i Kunnskapsparken ser gjerne ting som vi «på innsida» ikkje ser, og dei kjem med klare og tydelege tilbakemeldingar i høve dei ulike utfordringane våre. Samarbeidet er svært nyttig og lærerrikt, avsluttar Christoffer Knagenhjelm.

Landbruks- og matdepartementet bidrar med støtte til eit 5-årig inkubatorprogram for mat- og naturbaserte næringer i regi av SIVA og Innovasjon Norge. Målet er å auke verdiskapinga gjennom styrka samarbeid mellom landbruket og andre næringar og sektorar. I Sogn og Fjordane er det KPSF som organiserer inkubatoren.

Sjå også knaken.no

Med falkeblikk og stødige hender

30. mars vart Falkeblikk teken opp i Fjord Inkubator. Bedrifta løyser både enkle og komplekse film- og fotooppdrag frå lufta med avansert utstyr.

Selskapet vart etablert i september 2010 av personar i gründermiljøet på Fosshaugane Campus. Tore F. Lie er dagleg leiar, og pr. i dag den einaste fast tilsette i selskapet.

Falkeblikk skal levere fotografiske tenester til både privatpersonar og bedrifter, men har så langt vinkla satsinga mest inn mot naturbaserte aktivitetar som td. ski og anna friluftsliv – ei interesse som vel kan seiast å vere hovudinteressa til mange på Campus.

– Vi har allereie gjort ein del jobbar for m.a. NRK og skifilmselskapet Field Production. Dette er miljø vi trur kan ha ekstra nytte av vår kompetanse utstyr. Andre døme på oppdrag kan vere å bistå til dømes skredforskarar under befaring i rasfarleg terreng, seier Lie.

For å utføre avansert fotografering og filming frå lufta har Falkeblikk kjøpt inn fleire avanserte fjernstyrte helikopter. Under desse er det montert riggar for kamerautstyret. På denne måten kan ein gjere opptak i ein radius av 150 meter frå der piloten står.

Falkeblikk leverer også panoramafoto med høg oppløysing, som td. panoramabiletet av Sogndal på nettstaden falkeblikk.no

Arbeidet er krevjande, og det det trengs to personar for å utføre oppdraga. Ein pilot for å styre helikopteret, medan ein co-pilot tek seg av filminga via ein avanserte fjernkontroll med trådlaus overføring av videosignala frå kameraet.

– Falkeblikk skal vekse seg større og etter kvart tilsetje fleire personar. Men førebels nyt eg godt av at teknologiinteresserte inkubatorkollegaer stiller opp og hjelper til når det trengs.

Sjå videoen om Tore og dei andre gründerane på Fosshaugane Campus:

Sport er gøy – også på internett!

Inkubatorbedrifta Sport Is Fun er no komen i brukartestfasen og utviklar nye modular til si sosiale plattform for organisering og planlegging av idrettsaktivitetar.

(Foto: Tore F. Lie, Falkeblikk.no )

Det er sogningane Steinar Bukve Witsø og Leif Erik England Bergum som no kombinerer eiga idrettsinteresse med utviklarkompetanse og gründervilje i selskapet Sport Is Fun.

– Forretningsideen vår er å skape ein sosial møteplass på internett for sports- og idrettsinteresserte på alle nivå. Her skal ein kunne organisere og dra i gang aktivitetar og arrangement, hente og leggje ut informasjon og få god underhaldningsverdi samstundes som ein byggjer nettverk med likesinna, seier dagleg leiar Steinar Bukve Witsø.

På nyåret 2011 var forretningsidéen såpass godt utvikla at dei vart tekne opp i Fjord Inkubator, der dei no får vidare rettleiing av støttespelarar i og kring Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane. Bedrifta flytta inn på Fosshaugane Campus 1. april.

Gründerane håpar at deira nettløysing vil bidra til idrettsglede for dei som på ulike måtar er knytt til lag- og individuell idrett, både organisert og uorganisert.

– Vi legg opp til å dekke fleire behov, frå enklare treningsplanlegging for enkeltpersonar via gode trenarverktøy til informasjon og publisitet kring arrangement. Det sosiale elementet gjer det også svært interessant for supporterar, foreldre og andre idrettsinteresserte, seier Witsø.

Ei utfordring for alle gründerar er å synleggjere inntektspotensialet; korleis tene pengar på idéen. Sport Is Fun si løysing skal finansierast med ein kombinasjon av reklameinntekter og betalt innhald.

– Eit nisjenettverk som Sport Is Fun vil vere ein attraktiv arena for annonsørar. Fleire og fleire får no auga opp for verdien av målretta marknadsføring på internett, og bedrifter som td. sel sports- og idrettsutstyr vil kunne annonsere direkte mot sine respektive brukargrupper. I tillegg skal vi utvikle godt innhald som brukarane finn interessant nok til at dei vil betale for tilgang til lukka område, seier han.

Witsø er glad for at dei no får god støtte og rettleiing frå inkubatormiljøet på Campus i det vidare arbeidet med brukartesting og vidareutvikling. Lanseringsdatoen er sett til august 2011, med ei gradvis opptrapping frå lokalt nivå til internasjonalisering.

– Berre dét at folk har trua og satsar på oss er ei sterk inspirasjonskjelde for å halde trykket oppe framover, avsluttar Bukve Witsø.

Kraftig forsking på Campus

Forskar Parmita Saha og kollegane hennar ved Vestlandsforsking og på Høgskulen i Sogn og Fjordane jaktar svar på kva utfordringar og barrierer nylisensierte kraftprodusentar møter i oppstartsfasen. Bak satsinga ligg eit ønskje om å utvikle gode strategiar for ei effektiv utbygging av meir fornybar…

I åra fram mot 2020 har Noreg forplikta seg til å produsere 20 % meir fornybar energi enn det tilfellet er i dag. Samstundes skal ein redusere utslepp og forbruk like mykje. Dette er resultatet av eit norsk-svensk avtalesamarbeid i høve grøne elsertifikat.

– Både nye og veletablerte kraftprodusentar har dermed fått klare incentiv om å levere meir fornybar energi ut til kraftkundane. Vi vil difor i tida framover sjå stadig fleire nye søknader som omhandlar godkjenning av anlegg for produksjon av fornybar energi, seier Parmita Saha.

Forskaren ved Høgskulen i Sogn og Fjordane tek del i eit større forskingsprogram om fornybar energi, finansiert av sju energiselskap i Sogn og Fjordane, Sparebanken Sogn og Fjordane og Forskingsrådet, i tillegg til INU-fondet i Sogn og Fjordane. (kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgjevaravgift).

  • «Suksesshistorie i fornybarland» (HSF)

Medan hovudprogrammet, som vert styrt i eit samarbeid mellom Høgskulen og Vestlandsforsking, har ei samfunns- og miljøfagleg tilnærming, har det INU-finansierte delprosjektet Parmita Saha jobbar med eit litt anna fokus:

Ein ønskjer å vri delar av forskinga inn mot fagområde ein vanlegvis assosierer med næringsliv; både lokalt, regionalt og nasjonalt. Fagområde som økonomi, innovasjon, strategi og marknadsføring er sentrale element i dette.

– Vi konsentrerer oss om dei som har fått lisens frå NVE til utbygging av kraftverk, men som gjerne ikkje er komen i gang med produksjonen.Dette gjeld både lokale småkraftprosjekt og større anlegg i dei etablerte kraftselskapa sin regi, seier ho.

HSF-forskaren , som har si doktorgrad innan industriell økonomi frå Universitetet i Luleå, og kollegaene hennar ved HSF og VF skal ved hjelp av fleire ulike spørjeundersøkingar forsøke å finne ut kva konkrete utfordringar utbyggarane støter på. Kva er det som avgrensar eller fremjar produsenten si utvikling mot målet om å verte ein etablert og effektiv tilbydar av fornybar energi?

– Produsentane må forhalde seg til mange ulike aktørar og interesse-grupper. Samstundes skal dei også innfri krav og forventingar frå storsamfunnet. Ikkje minst møter produsentane utfordringar i høve finansiering og praktisk drift, seier Saha.

Forskinga til Saha og dei andre i prosjektet er basert på kvantitative metodar. Dette betyr at dei i åra framover skal samle inn og analysere eit omfattande materiale før dei kan presentere funna.

Arbeidet med INU-prosjektet vart påbyrja i 2010. Fram mot 2014 skal det gjennomførast fleire delundersøkingar, mellom anna for å sjå korleis ulike utfordringar påverkar små versus store kraftprodusentar.

– Ein utbyggar som skal produsere under 1MWh årleg på eit lite anlegg vil truleg møte andre utfordringar enn dei som skal produsere over 10MWh eller meir. Men på nokre felt vil ein kanskje møte dei same utfordringane. Det er dette vi no skal undersøke, avsluttar HSF-forskaren.

Kontaktpersonar:

Kunnskapsparken : Jøril Hovland, Prosjektleiar. joeril@kpsf.no / 48 21 97 80

HSF: Parmita, Saha, Forskar. Parmita.saha@hisf.no / 57 67 00 00

I prosjektet jobbar også Erling Holden, P.h.D professor (leiar hovudprogrammet) og ph.d-stipendiatane Ole Inge Gjerald, Hans Jakob Walnum, Bente Johnsen Rygg, Geoffrey Gilpin og Tyson Weaver, samt dekan Helge Hustveit.
Kristin Linnerud, seniorforskar i CICERO, er leiar av delprosjektet retta mot kraftsektoren.

INU-midlane skal bidra til utvikling av lokale og regionale næringsmiljø og innovasjonssystem som gir betre vilkår for innovasjonsbasert verdiskaping. Målet er å stimulere til utvikling, nyskaping og auka kompetanse/næringsverksemd.