Reisa i fornybarland – Forskarar møter bedrifter og byråkrater på heimebane

Fornybarsatsinga i landet krev meir kunnskap om kva som skal til for å få nye prosjekt i gang. Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane tok med seg 40 forskarar og studentar, køyrte om lag 700 km i buss og vitja 18 verksemder som kunne gi oss ulike perspektiv innan fornybar energi!

Bakgrunn

Som ledd i den norsk-svenske Elsertifikatordninga («Grøne sertifikat) har Norge ambisjonar om å auke produksjonen av fornybar energi med rundt 13 TWh fram mot 2020. Det er all grunn til å tru at mykje av dette kjem i Sogn og Fjordane. Dette er ei ambisiøs satsing!

Satsinga krev meir kunnskap om kva som skal til for å få nye prosjekt i gang. Kunnskapsparken hadde lagt til rette for at forskarar frå heile landet fekk møte næringsliv og byråkratar i «fornybarlandet Sogn og Fjordane» på deira heimebane.

1. Sogndal: Campus-seminar

Sogndal og Fosshaugane Campus var eit naturlig utgangspunkt for reisa i fornybarland. Høgskulen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking er begge partar i CenSES; eit forskingssenter som legg vekt på studiar og beslutningstøtte som fremjar eit nytt bærekraftig energisystem.

På Fosshaugane Campus fekk forskarane også innblikk i korleis Sognefjorden blir nytta til oppvarming og nedkjøling av bygningane.

Produksjonssjef Jacob Hornes kunne syne fram fjordenergianlegget som Sognekraft har bygd, der sjøvatn blir pumpa gjennom varmevekslarar og varmepumper, og so distribuert som varme til bygningane.

2. Kaupanger: Småkraftverk

I Kaupanger gav Christen Knagenhjelm ei omvising på småkraftverket som Kaupanger Energi står bak. Småkraftverket produserer 11-12 GWh i året, og det er meir enn tettstaden Kaupanger brukar.

Småkraftverket er det tredje kraftverket i familien Knagenhjelm. Oldefaren bygde det fyrste kraftverket allereie i 1915.

3. Jostedalen: Kraftverk

Norman Kjærik i Statkraft tok fornybar-forskarane med seg vel 1 200 meter inn i fjellet ved Myklemyr, og viste fram kraftsasjonshallen til Jostdal Kraftverk. Frå Styggevatn kjem det 29 kubikkmeter iskaldt fjellvatn gjennom røyra kvart sekund.

Jostedalen Kraftverk blei offisielt opna i juni 1990, og produserer vel 900 GWh i året.

Dette tilsvarar årsforbruket til ca 45 000 husstandar. For mange av stipendiatane var dette fyrste gong ein hadde komme so tett på eit moderne kraftverk.

4. Fardal: Sentralnett 420kv

Fornybar energi handlar ikkje berre om produksjon, men (like mykje) også om distribusjon. Ved gamle Fardal Trafostasjon fekk reisefølgjet ein kort men innhaldsrik gjennomgang av den nye 420 kV-linja frå Ørskog til Fardal.

Per Roger Nilsen og Asle Lerum frå Statnett forklarte om detaljar kring linjearbeidet, og utfordringar som ein har møtt kring val av trasé.

5. Hermansverk: Fornybarsatsing hjå fylkeskommune

Energisatsing er viktig for Fylkeskommunen – både som eigar og forvaltar. Ole Inge Gjerald og tidlegare fylkesrådmann Jan Øhlckers har mykje kunnskap om Sogn og Fjordane si energihistorie og status innanfor ulike fornybarsatsingar i fylket i dag.

Det var difor svært lærerikt å få høyre dei skildre dette i eit foredrag på Statens Hus på Hermansverk.

Sogn og Fjordane har gode tilhøve for vasskraftutbygging, og nyare forsking hjå HiSF syner at investorar har stor tru på vasskraftutbygging. Som elles under turen nytta stipendiatar og studentar høve til å stille gode spørsmål, slik at ein fekk ein dialog med «vertskapet».

6. Kyrkjebø: Brenselceller og omstilling i kraftkommune

Høyanger Kommune har vore i kontinuerleg omstilling sidan 1969. Karl Magnus Gudvangen i Høyanger Næringsutvikling presenterte historiske føresetnader og «framtidskommunen Høyanger».

På Kyrkjebø i Høyanger Kommune held Nordic Power Systems til. Bedrifta nyttar brenselcelleteknologi for å redusere utslepp frå blant anna skipsmotorar. Selskapet er enno i startfasen, men har tru på å skape eit nytt industrieventyr i Høyanger Kommune.

7. Førde: Finansiering

Sparebanken Sogn og Fjordane er finansierar mange småkraftverk i fylket. Dette er eit av satsingsområda til banken, og dei har tilsett eigen bransjeansvarleg innan kraft. I fylket er det stort potensiale for utbygging av småkraftverk.

Småkraftverk er kostnadseffektive og har moderate innverknader i naturen. Men manglande distribusjon (sentralnett) bremsar for nye prosjekt.

8. Sandane: Kraftproduksjon og vindkraft

Sjølv om vi kjem til Sandane etter arbeidstid, blir vi møtt av store deler av konsernleiinga til Sogn og Fjordane Energi. Eit tydeleg signal på at dei set pris på å møte forskingsmiljøa. SFE er ein stor aktør i den norske kraftindustrinen, med omfattande produksjon av fornybar energi og eit stort linjenett.

I same lokale held Vestavind Kraft til. Direktør Stig Svalheim gav oss eit godt innblikk i konsesjonsprosessar, utfordringar og potensiale i vindkraftindustrien.

9. Nordfjordeid: Fjordvarme

På Nordfjordeid nyttar ein sjøvatn til oppvarming og nedkjøling av Operahuset, den vidaregåande skulen og ei rekkje andre kommunale og private bygg. Dette har ei rekkje økonomiske og miljømessige fordelar, og det utbygde anlegget har bidratt til at Eid Kommune er på topp 10 i landet med lav energikostnad pr innbyggar. Eid Kommune og Fjordvarme er soleis eit eksempel for andre!

10. Måløy: Produksjon og plastekspertise

Vindmøller til vindkraft blir i stor grad produsert i Danmark og Tyskland. Men i Måløy finn ein EasyForm og Stadt Towing Tank, eit lite industrimiljø som har spesialisert seg på plastproduksjon til vindmøller- og vindmølleindustrien. Bedriftene designar, produserer og testar produkt i plast og kompositt med ekstremt nøyaktige overflater.

Dette trengs blant anna til plasthettene rundt vindturbinane.

11. Mehuken: Vindkraft

Då Mehuken vindpark blei opna i 2001, var den med sine fem vindturbinar Noregs største. No er parken utvida til tretten turbinar og ein årsproduksjon på 65 GWh.

Vindparken er eigd av Kvalheim Kraft men det er Zephyr som har ansvar for dagleg leiing og driftsleiing for Mehuken. Vindturbinane er mektige monument i landskapet, men utbygginga har hatt god lokal aksept, får vi vite. Parken har konsesjon til å drive fram til 2038. Då kan parken demonterast og området tilbakeførast til å framstå som relativt uberørt.

12. Måløy: Offshore vindmøllepark (illustrasjon)

I skipssimulatoren på Måløy vidaregåande skule blir me tekne med ut i ein virtuell offshore vindmøllepark. Imponerande teknologi på alle måtar, og dette blir siste stogg på «Reisa i fornybarland»!

Ikkje berre har ein fått vist fram Sogn og Fjordane i nydeleg maiprakt, men ein har fått synt fram eit mangfald, ekspertisen og potensiale i fornybarlandet Sogn og Fjordane!


Kart over stoggestader

Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane (KPSF) bidrar til å formidle kunnskap på tvers av FoU-miljø og næringsliv Prosjektet «Fornybar energi, innovasjon og regional utvikling» er eit samarbeidsprosjekt mellom Høgskulen i Sogn og Fjordane, Vestlandsforsking og Kunnskapsparken.

Prosjektet er mellom anna finansiert med hjelp av INU-midlar, som skal bidra til utvikling av lokale og regionale næringsmiljø og innovasjonssystem som gir betre vilkår for innovasjonsbasert verdiskaping. Målet er å stimulere til utvikling, nyskaping og auka kompetanse/næringsverksemd. Les meir om dette på NHO sine nettsider.

Kontaktperson hjå Kunnskapsparken: Roger Ulvestad, Prosjektleiar. roger@kpsf.no / 93 81 73 36

Auka satsing på innovasjonsmiljø i Norge

Stortingsmeldinga som Trond Giske la fram før helga omhandla Innovasjon Norge og SIVAs noverande rolle, og kva rolle desse svært viktige virkemiddelaktørane skal ha i framtida.

Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane er svært tilfreds med regjeringa si satsing på å styrka det næringsretta virkemiddelapparatet for å bidra til størst mogleg verdiskaping i norsk økonomi. I ”Verktøy for vekst” får SIVA ei styrka rolle som gjer dei i stand til å auka innsatsen for lønnsame investeringar og etableringar av næringsverksemd i Norge. Å utvikle industri- og kunnskapsklynger inngår også i satsinga.
Det er verdt å merke seg at Regjeringa har lagt merke til kunnskapsparkane og næringshagane, som SIVA og regionale aktørar har etablert og finansiert, er effektive aktørar for å fremja nyskaping og vekst. Inkubatorordninga er eit godt døme på dette.

SIVA skal legge til rette for etablering og utvikling av verksemder i nærings- og kunnskapsmiljø og bidra til at dei utviklar nettverk nasjonalt og internasjonalt. Gjennom etableringa av Forskingsparkar, kunnskapsparkar, inkubatorar og næringshagar, har SIVA vist veg for framtidas satsing på innovasjon. SIVA ønskjer ytterligare å styrke desse nettverka (privat næringsliv, FoU-miljø og offentleg verksemd) av leiande innovasjons- og kunnskapsmiljø i heile landet.

Lenke Stortingsmeldingen:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/nhd/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-22-20112012.html?id=680173

40 nye arbeidsplassar i kjølvatnet av næringsfond støtta av Sparebanken Vest

Sidan 2008 har Sparebanken Vest sitt næringsfond delt ut oppstartsmidlar til personar og bedrifter med gode, nyskapande og framtidsretta forretningsidear. No ønskjer styreleiar Bernt Bergheim nye idear velkomen til vurdering.

Sparebanken Vest si næringsstifting vart etablert i 2007, og den første tildelinga fann stad i april 2008. Sidan den gongen har 30 gründerar fått støtte, noko som har resultert i 28 nye arbeidsplassar. Økonomidirektør i Lerum, Bernt Bergheim, har vore styreleiar sidan oppstarten:

– Det har vore kjekt å vera med på det grundige arbeidet som har vore gjort sidan Sparebanken Vest tok initiativ til å etablere stiftinga, som har vorte eit viktig bidrag i næringsutviklinga i Sogn og Fjordane, seier Bergheim.

Det er også høve for allereie etablerte bedrifter å søkje støtte til nye prosjekt. Tildelingar frå SPV-fondet har såleis hatt ringverknader for om lag 40 arbeidsplassar.

Kunnskapsparken i Sogn og fjordane er saksbehandlar på vegner av styret i næringsfondet, og tek i mot, førebur og legg sakene fram for handsaming og avgjersle i styremøta, som vert halde ein gong i kvartalet

– Gjennom vårt samarbeid med Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane vert vi ein naturleg del av utviklinga for mange nyetablerarar, sier Bergheim.

Kritisk fase for realisering av gode idear

Det å få gjort nokre innleiande vurderingar av kritiske områder i ei ny verksemd/forretningsidè vil ofte vere ein føresetnad for at ein kan gå vidare for å søkje støtte hjå til dømes Innovasjon Norge eller hjå meir profesjonelle investorar.

Døme på dette kan vere enkle marknadsundersøkingar eller få høve til å sjekke ut om ideen kan vera mogleg å ta patent på.

– Dette er område som styret vurderer som kritisk for at ideen skal kunne utviklast vidare, og for å kunne gje tryggleik for at verksemda klarar å etablere ein forretningsmodell som er levedyktig, seier styreleiaren.

Etter kvart som søkjaren får etablert ideen og forretningsmodellen sin litt meir er det naturleg at dei går vidare til Innovasjon Norge, deltek i ulike etableringsprogram og seinare eventuelt får reist nødvendig kapital frå bankar eller profesjonelle investorar.


Arild Nybø (t.h.) i Mediebruket AS var ein av dei første mottakarane av støtte frå Sparebanken Vest-fondet i 2008. Mediebruket har i dag 4 årsverk, og i januar var han deltakar på Framtidsfylket si rekrutteringsmesse i Bergen – på jakt etter å knyte kontakt med potensielle arbeidstakarar. Her i samtale med regionbanksjef Olav Hjelle. Foto: KPSF.

Følgjer med vidare

Styret i stiftinga prøver å følgje med utviklinga til dei verksemdene som har fått støtte.

– Det er gledeleg å sjå at mange av verksemdene har teke steget over i neste faste. Nokre jobbar framleis med å stabilisere seg i ein etableringsfase, medan andre har komme så langt i utviklinga at det har vore naturleg å få profesjonelle investorar med på laget for å kunne løfte verksemdene vidare, seier Bergheim.

Andre etablerar har gjennom dei innleiande vurderingane kanskje komme til at den opprinnelege ideen ikkje har vore levedyktig, og har gjennom støtte frå fondet fått viktige innspel til å kunne tilpasse forretningideen.

– Dette er òg ein viktig del av stiftinga sitt fokus, avsluttar Bernt Bergheim

Sparebanken Vest sitt næringsfond er organisert som ei stifting med eit eige styre. I tillegg til styreleiar Bernt Bergheim er styret samansett av Oddrun Midtbø, Aaslaug Stadheim Ese, Kjartan Longva, Wilhelm Gjertsen og Otto Herman.

Les meir om næringsfondet på nettstaden til Sparebanken Vest , eller kontakt Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane for meir informasjon:

Jøril Hovland
tlf: 48 21 97 80
e-post: joeril@kpsf.no

(Foto, Bernt Bergheim: Framtidsfylket)

Vasskraftforsking frå Sogn og Fjordane får internasjonal merksemd

Ny rapport frå HiSF og Cicero teiknar eit optimistisk bilde for planlagt vasskraftutbygging i Noreg generelt og Sogn og Fjordane spesielt.

Arbeidet med forskingsapporten «Ny vannkraft innen 2020 – potensiale og barrierer» har vore leia av Kristin Linnerud (Cicero) og Professor Erling Holden (HiSF/NTNU), og er ein viktig del av det INU-finansierte forskingsprosjektet «Fornybar energi, innovasjon og regional utvikling» (2011-2014).

No får dette arbeidet stor merksemd, både internasjonalt, nasjonalt og regionalt.

Kristin Linnerud_Cicero

Kristin Linnerud er forskar på Cicero. Foto: Cicero

I februar fekk undersøkinga som dannar grunnlag for rapporten, redaksjonell merksemd hjå nyheitsbyrået Bloomberg, ein økonomi- og finansnettstad med mange millionar besøkande kvar månad.

Også norsk fagpresse syner stor interesse, mellom andre magasinet Teknisk Ukeblad.

I rapporten kjem det fram at investorane trur 65 % av all ny produksjon frå planlagte vasskraftprosjekt vil bli realisert innan 2020. Dette svarer til 13 TWh eller 10% av kraftproduksjonen i dag.

Noreg og Sverige skal ifølgje Elsertifikatlova (2011) innan utgangen av 2020 ha sett i produksjon 26,4 TWh kraftproduksjon frå fornybare kjelder.

Det er per i dag kring 20 TWh vasskraft under planlegging, og av dette er halvparten planlagt i tre fylke: Sogn og Fjordane (20 %), Hordaland (17 %) og Nordland (14 %).

I mars presenterte Linnerud rapporten på Energi Norge sin produksjonstekniske konferanse 2013 – den største møteplassen for aktørane i norsk kraftproduksjon. Rapporten blir også presentert av Holden på NHO Sogn og Fjordane sin årskonferanse 20. mars, samt på Fylkestinget i april.

Forskingsprosjektet «Fornybar energi, innovasjon og regionalutvikling», er eit samarbeidsprosjekt mellom Vestlandsforsking, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Kunnskapsparken. Forskingsprosjektet er finansiert med hjelp av INU-midlar, som skal bidra til utvikling av lokale og regionale næringsmiljø og innovasjonssystem som gir betre vilkår for innovasjonsbasert verdiskaping. Målet er å stimulere til utvikling, nyskaping og auka kompetanse/næringsverksemd. Les meir om dette på NHO sine nettsider.

Kontaktperson hjå Kunnskapsparken: Roger Ulvestad, Prosjektleiar. roger@kpsf.no / 93 81 73 36

Foto, Erling Holden: Vestlandsforsking

Investorar med sterk tru på vasskraftutbygging

Ei større spørjeundersøking i utført av Cicero syner at investorar i kraftbransjen trur 15 THw kan byggast ut innan 2020.

Undersøkinga er utført som ein del av forskingsprosjektetet «Fornybar energi, innovasjon og regionalutvikling», som er eit samarbeidsprosjekt mellom Vestlandsforsking, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Kunnskapsparken.

Investorane har vurdert prosjekt tilsvarande 72 prosent av det potensielle produksjonsvolumet som «meget» eller «ganske sannsynlig» gjennomført innen utgangen av 2020, skriv tu.no

– Litt røft kan ein seie at næringa sjølv meiner at 15 TWh vasskraft har stor eller ganske stor sannsynligheit for å verte realisert, sier senior­forsker Kristin Linnerud ved Cicero til TU.no

I åra fram mot 2020 har Noreg forplikta seg til å produsere 20 % meir fornybar energi enn det tilfellet er i dag. Samstundes skal ein redusere utslepp og forbruk like mykje. Dette er resultatet av eit norsk-svensk avtalesamarbeid i høve grøne elsertifikat, og forskinga på Campus skal vere med på å sikre at dette målet vert nådd.

På Campus Fosshaugane er fleire aktørar involvert: Kunnskapsparken, HSF og Vestlandsforsking. P.h.D professor Erling Holden leiar hovudprogrammet, og har med seg forskar Parmita Saha og ph.d-stipendiatane Ole Inge Gjerald, Hans Jakob Walnum, Bente Johnsen Rygg, Geoffrey Gilpin og Tyson Weaver, samt dekan Helge Hustveit. Kristin Linnerud, seniorforskar i CICERO, er leiar av delprosjektet retta mot kraftsektoren.

Sjå også:

Kraftig forsking på Campus (kpsf.no)

Tror på 15TWh ny norsk vannkraft (hisf.no)

Kontaktperson hjå Kunnskapsparken:

Roger Ulvestad, Prosjektleiar. roger@kpsf.no / 93 81 73 36

Forskingsprosjektet er mellom anna finansiert med hjelp av INU-midlar, som skal bidra til utvikling av lokale og regionale næringsmiljø og innovasjonssystem som gir betre vilkår for innovasjonsbasert verdiskaping. Målet er å stimulere til utvikling, nyskaping og auka kompetanse/næringsverksemd. Les meir om dette på NHO sine nettsider.

Lerum og Vestlandsforsking med fokus på klimaeffektiv transport

Lokale forskingsmiljø bidrar til å styrke både konkurransekraften og miljøprofilen for næringsaktører i Sogn og Fjordane. Nå kjører Lerum mer klimavennlig, noe som også er økonomisk gunstig.

Samarbeidsprosjektet mellom Vestlandsforsking og Lerum Frakt BA startet i 2010, og har som målsetning å finne frem til energieffektiviserende tiltak.

Forskerne Hans Jakob Walnum og Morten Simonsen ved Vestlandsforsking jobber tett sammen med sjåførene til Lerum for å finne ut hvordan kjørestil, ruteplanlegging og logistikkoptimalisering kan bidra til klimaeffektiv transport.

Miljøregnskapet til Lerum viste et potensiale for å bli mer ressurseffektive innen transportdelen av selskapet, og i 2010 satte Lerum Frakt seg mål om å redusere CO2-utslippene med mellom 5-10 % innen utgangen av 2011. På lengre sikt ønsket man å redusere med 10-15 %.

Ved hjelp av Vestlandsforsking skulle man få mer kunnskap om hvilke variabler som spiller inn på drivstofforbruk, og effekten av endringer i disse.

Fokus på kjøreadferd

– Lastebilene til Lerum Frakt ble utstyrt med måleinstrument som systematisk logget informasjon om drivstofforbruk og posisjonering. Dataene ble brukt til å foreta regresjonsanalyser for å se endringen i forbruk pr mil dersom den uavhengige variabelen endres seg med en enhet. Variablene som ble analysert var blant annet gjennomsnittshastighet, kraftuttak, og kjøring med høyt gir, forteller Walnum.

Analyser kunne vise at en økning av gjennomsnittshastigheten fra 40 km/t til 50 km/t ville redusere forbruket med 0,25 liter pr mil.

– Men det er også interessant å se hvordan sjåførenes kjøreadferd kan ha betydning for drivstofforbruk og CO2-utslipp, forklarer miljøforskeren.

Faktorer som spiller inn i kjøreadferd kan være bruk av cruisekontroll, automatisk girskifte og tomgangskjøring. Sammen med Vestlandsforsking får nå sjåførene hos Lerum en personlig oppfølging for å finne fornuftige løsninger på rutevalg og kjøreadferd.

Redusert drivstofforbruk

Målinger hittil viser at lastebilene til Lerum Frakt bruker mellom 2,5 % – 15 % mindre drivstofforbruk som følge av økokjøring. I gjennomsnitt har drivstofforbruk og tilhørende CO2 utslipp gått ned med 6,6 prosent per mil.

– Ved en årlig kjøredistanse på 130 000 km tilsvarer dette en årlig drivstoffreduksjon på 4 264 liter for en lastebil. Dette tilsvarer en reduksjon av C02-utslipp på over 11 tonn, forteller Walnum.

Andre transportselskap har også system for å registrere drivstofforbruk, men informasjonen er ikke tatt systematisk i bruk.

Forskningsarbeidet ved Vestlandsforsking følger utviklingen over lengre tids-perspektiv enn tidligere, og er på denne måten spesielt. Blant annet kan man sammenligne samme måned for måned over år, og måle forskjeller mellom sommer og vinterkjøring.

Del av større forskningsprogram

Forskningsarbeidet til Walnum inngår som del av det INU-finansierte prosjektet «Fornybar energi, innovasjon og regional utvikling».

Prosjektet startet i 2010 og skal være ferdig i 2013, og er et samarbeid mellom Høgskulen i Sogn og Fjordane, Vestlandsforsking og Kunnskapsparken. Avhandlingen til Walnum bidrar til økt kompetanse på økokjøring, og hvilke effekter det har på samfunns- og bedriftsnivå.

Les også:
Kraftig forsking på Campus

INU-midlene skal bidra til utvikling av lokale og regionale næringsmiljø og innovasjonssystem som gir betre vilkår for innovasjonsbasert verdiskaping. Målet er å stimulere til utvikling, nyskaping og økt kompetanse/næringsvirksomhet.

Kontaktpersoner:

Kunnskapsparken:
Jøril Hovland, Prosjektleder, joeril@kpsf.no / 48 21 97 80
Roger Ulvestad, Prosjektleder, roger@kpsf.no / 93 81 73 36

Vestlandsforsking:
Hans Jakob Walnum, Forsker, hjw@vestforsk.no / 95 89 90 32

VRIr fokuset mot forskingsbasert innovasjon

Auka konkurransekraft og attraktive arbeidsplassar i regionane er hovudmålet med den statlege satsinga Verkemiddel for regional FOU og innovasjon (VRI).

VRI står for Verkemiddel For Regional Innovasjon, og er eit program i regi av Noregs Forskningsråd i samarbeid med Fylkeskommunane, som er den regionale utviklingsaktøren. Sogn og Fjordane Fylkeskommune har i dette programmet inngått gjensidig forpliktande samarbeid med Innovasjon Norge, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane, NHO, LO og Vestlandsforskning.

VRI handlar om regional verdiskaping. Aktørar frå ulike fagmiljø samarbeider på tvers av akademiske og praktiske skiljelinjer, og deler kunnskapen sin. Føremålet med satsinga har vore å å etablere ei sterkare kopling mellom offentlege utviklingsaktørar, relevante forskingsmiljø, næringslivet, verkemiddelapparatet og bedriftene i fylket.

– Å styrke konkurranseevna til næringslivet i fylket, mobilisere og stimulere til meir bruk av FoU i bedriftene, samt gjere arbeidsplassane meir attraktive for godt kvalifisert arbeidskraft, har vore dei viktigaste målsetjingane, seier Jøril Hovland i Kunnskapsparken, som er prosjektleiar og kompetansemeklar i VRI.

Forankra i fylkeskommunal strategi

VRI Sogn og Fjordane har sidan oppstarten i 2007 spelt ei viktig rolle i arbeidet med å få sterkare fokus på samanhengane mellom næringsutvikling og FoU

– VRI-arbeidet har vore viktig i prosessen med den regionale FoU-strategien som fekk namnet ”FoU skal sikre velferda til framtidige generasjonar”, og som vart vedteken i fylkestinget i desember 2009, seier Hovland.

I 2010 vart dette arbeidet vidareført gjennom utarbeiding av ein handlingsplan for den næringsretta FoU-satsinga.

Temabaserte fokusområde

Frå 2011 er del to av satsinga i Sogn og Fjordane konsentrert kring to tema: Fornybar energi og marine næringar.

Jorilgronn

Jøril Hovland er tilsett i Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane og er prosjektleiar og kompetansemeklar i VRI.

Dei to innsatsområda er godt forankra i overordna planar. Innanfor fornybar energi vedtok fylkestinget i 2009 ein eigen strategi, der vindkraft og småkraftverk med tilhøyrande utvikling av leverandørverksemder er prioriterte område

– Fagmiljøet på Fosshaugane Campus innanfor fornybar energi har dei siste åra utvikla seg godt, og er i stadig vekst. Høgskulen i Sogn og Fjordane har etablert bachelorstudie, og det er 5 doktorgradsstipendiatar i gang ved Høgskulen og Vestlandsforsking, i tillegg til 1 post doc stilling, seier Hovland. Og den aller første starten på denne utviklinga skjedde i VRI-samanheng.

Innan marine næringar er utvikling av nye artar i opppdrett, foredling og marknadsorientering og generelt utfordringane knytt til eigna lokalitetar, arealtilgang og sjukdom viktige koplingspunkt mot VRI. I Sogn og Fjordane blir det også sett søkelyset på linefiske og utviklingspotensiale der.

Kompetansemekling og forsking

– VRI inngår i strategien for ei langsiktig og systematisk satsing på FoU-arbeid, innafor prioriterte bransjar som marin næring og fornybar energi. Men det er også viktig å leggje til rette for utvikling av bedrifter i alle bransjar, basert på forsking og ny kunnskap, seier Hovland. Og i den samanhengen er det vesentleg at det er bedriftene som definerer kva kunnskap dei har behov for. VRI-Sogn og Fjordane har difor satsa mykje på å få tll tettare kontakt og samhandling mellom FoU-institusjonar og bedriftene gjennom Kompetansemeklingordninga.-
– Gjennom oppsøkande verksemd til bedrifter, skal Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane hjelpe og assistere bedriftene til å finne rette kompetansemiljø som kan hjelpe dei med deira konkrete problemstilling, og dei kan også få assistanse i utvikling av prosjektet vidare. På den måten kan vi avlaste travle bedriftsleiarar seier Hovland.

Det konkrete arbeidet med VRI i Sogn og Fjordane vil også i tida framover gå føre seg i fleire parallelle prosessar.

Vestlandsforsking og Høgskulen er i gang med forskingsprosjektet VRI – Innovation in rural places, som skal forstå innovasjonssystemet i ein rural region som Sogn og Fjordane. Ei av hypotesane bak prosjektet er at dette innovasjonssystemet vil vere langt frå perfekt, og at det vil vere viktig å kome med innspel til avgjerdstakarar og politikarar om korleis innovasjonssystemet kan utviklast vidare.

– Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane er etablert nettopp for å utvikle samarbeidet i grensesnittet mellom regionale utviklingsaktørar, forskingsmiljøa og bedriftene i fylket, avsluttar Hovland.

Les meir:

VRI Sogn og Fjordane
VRI – Innovation in rural places (forskingsprosjektet)
Forskingsrådet: VRI

Kontaktperson Kunnskapsparken:

Jøril Hovland, prosjektleiar
joeril@kpsf.no
Tlf. 48 21 97 80

Fylkesmannen ynskjer meir samhandling med næringslivet

Fylkesmann Anne Karin Hamre ynskjer meir samhandling med næringslivet.

Fylkesmann Anne Karin Hamre skriv på bloggen sin at ho ynskjer meir samhandling mellom offentlege etatar og næringslivet. Saman med fleire andre offentlege etatar i fylket har dei etablert eit prosjekt med eigen prosjektleiar til å få igang dette. Les heile bloggen: http://blogg.fylkesmannen.no/fmsf/

HSF-studenter tett på næringslivet

Stor interesse for studentenes kompetanse og faglige utgangspunkt.

Studentene på fornybar energi-studiet i Sogndal trenger å kunne «ta», på næringslivet i regionen. Og nærigslivet viser stor interesse for studentenes kompetanse og faglige utgangspunkt.

Med professor Phd Erling Holden og doktorgradsstudent Bente Johnsen Rygg som reiseleder, har studentene på bachelorstudiet i fornybar energi nylig gjennomført en ekskursjon i hjemfylket.
Holden understreker viktigheten i at studentene får både praktisk og teoretisk kunnskap omkring fornybar energi.

– Studentene får møte folk som jobber med fornybar energi til daglig. De har ofte annen kunnskap og innfallsvinkler enn den vi formidler på tavla. Dette er det viktig å presentere for elevene, sier Holden.

Studentene Linn Kathrin Bakke (21) og Josefine Sannebro (20) er glad for at høgskolen gir de muligheten til å kunne komme seg ut til bedriftene:

– Etter en slik tur vet vi litt mer hva vi går til og hvordan bedriftene jobber på hver sin måte; indirekte for klimaet. Turen er også en fin måte å samle inspirasjon for oss videre i studieløpet vårt, sier Bakke.

Vannkraft – Vindkraft

Hos Sogn og Fjordane Energi (SFE) og Vestavind på Sandane fikk studentene presentasjon av selskapene, og deres arbeid med vannkraft og vindkraft.

Havkraft i Nordfjord er et relativt lite selskap med store ambisjoner. De har utviklet en patent som kan måle seg med flere store internasjonale konkurrenter innen utnyttelse av bølgeenergi.

– Det er tøft at folk prøver nye metoder innen kraftproduksjon. Folk flest har ikke troen på bølgekraften på grunn av de mange fiaskoene fra tidligere bølgekraftanlegg, sier en ivrig Bakke.

Studentene fikk også bli med opp i en skipssimulator. Her fikk de raskt følelsen av hvordan en offshore vindpark vil bli til havs, navigerende gjennom en virtuell vindpark på Stadt i solskinn, dønninger og storm.

– Det er store krefter i havet. Folk ble både sjøsyke og svimle inne i simulatoren, forteller Bakke.

Mehuken vindpark åpnet i 2001 med fem vindmøller. Senere har parken blitt utvidet til 13 vindmøller og har økt sin årlige kraftproduksjon fra 12 til 65 GWh i året.
Studentene er enige om at vindkraft vil dekke et stort energibehov i fremtiden hvis det bygges ut på de rette plassene.

– Synet av de tretten vindmøllene på Mehuken var uvant for oss. Jeg synes det er nytt og spennende. Vindmøllene er ikke stygge, og jeg ser på dem som nøytrale landskapselementer, sier Bakke.

Testanlegg og lukten av forskning

Stadt Towing Tank er et testanlegg som prøver båter, lektere, bølgekraftverk, vindmøller og andre enheter i bølger. Slik kan det gjøres fysiske beregninger på hvor store bølger enheten kan tåle.

– Bølgekraftverket til Havkraft er blant annet blitt testet hos STT, sier Bakke.

Hos Easyform opplevde reisefølget en markant lukt av kompositt, glassfiber og polyester treffer dem – ikke uten grunn, for Easyform lager former og prototyper til vindmøller, biler og båter i komposittmaterialer.

– De lager moduler av lette materialer som er gunstige for produksjon av fornybar energi, sier Sannebro.

Bærekraftig kommunikasjon

VideoNor i Måløy er markedsledende i Norge innen videokommunikasjon og har også utvidet sin virksomhet internasjonalt.
Ved hjelp av videokommunikasjon kan bedrifter og personer kommunisere lettere.

– Det er økonomibesparende og skåner miljøet for alle flyreisene vi ellers måtte ha utført. Jeg har troen på at videokommunikasjon blir stort i fremtiden, sier Sannebro.

Nyttig for oss – nyttig for næringslivet

Professor Erling Holden poengterer at elevene har fått mer kunnskap, som igjen gir flere muligheter.

– Først trodde jeg en slik studietur var viktig for at studentene skulle bli klar over hvilket jobbmarkedet som fantes, men det går begge veier. Det er minst like viktig at bedriftene blir klar over hvilken kompetanse som finnes hos våre studenter, avslutter professor Erling Holden.

 

Tekst: Kristian Reinskau Knudsen
Foto: Espen Mikkelborg
Bachelorstudenter i fornybar energi, HSF.

Matopplevingar i rikt kulturlandskap

To arkeologar sitt ønskje om å skape sine eigne mat- og naturarbeidsplassar er bakgrunnen for verksemda Knaken . No har spennande planar om vidareutvikling av mattilbodet gjeve dei plass i mat- og naturinkubatoren som vert drifta av Kunnskapsparken.

Med kaféen Knaken på Kaupanger Hovedgård som utgangspunkt driv kaupingen Christoffer Knagenhjelm og kona Trude den kulturbaserte verksemda si.

Etter å ha jobba nokre år som arkeologar andre stader i landet fann Christoffer og Trude i 2008 tida mogen for å flytte heim til Sogn. Men jobbar for arkeologar veks ikkje på tre, og dermed vart tanken om ei framtid innan dei kulturbaserte næringane realisert.

– Med kulturhistoria til Kaupanger som tema i hovudfagsoppgåva mi vart valet om å flytte heim enkelt. Dette er eitt av områda i Noreg med mest kulturminne, og det er eit potensiale til å styrke formidlinga av historia i bukta her. I kombinasjon med eit produksjons- og serveringstilbod der vi tek i bruk lokale ressursar meiner vi at vi har funne ei spesiell nisje, fortel han.

knaken_uteMed restaureringa av den gamle sauefjøsen frå 1854 var dei jula 2008 klarte til å ta i mot dei første gjestene. Frå sommaren 2009 har dei satsa på heilårsdrift, og både lokale og tilreisande kan oppleve både mat og kulturformidling.

Ein kan tinge guida turar med ein av arkeologane, eller gå på eiga hand langsmed ein nyrydda kultursti i området.

Lokalt er Knaken allereie i ferd med å opparbeide seg eit rykte som ein etestad med høg kvalitet og aktiv bruk av lokalprodusert mat. No ønskjer dei å nå breiare ut, og håpar at fleire tilreisande tek turen innom for eit godt måltid eller ein kopp kaffi.

– Vi sel også diverse matprodukt i gardsbutikken på kafeen. I tillegg leiger vi ut lokale for lukka lag og arrangement. I tillegg til kafèlokala kan opp mot 300 personar no få plass i den nyrestaurerte låven på Kaupanger Hovedgård, seier han.

knaken_menyKnaken ønskjer å tilføre gjestene sine kunnskap om eit område som kanskje ikkje er så kjent utover stavkyrkja. Kjerna i tilbodet er difor kulturformidlinga; ein kulturhistorisk meirverdi i tillegg til matopplevingane på kaféen.

Dette krev også aktiv forvaltning og drift av kulturlandskapet kring Kaupanger Hovedgård, der gardsdrifta vart lagt ned i 1960.

– I samarbeid med Kaupanger Hovedgård ønskjer vi å opne opp att kulturlandskapet kring hovedgården og stavkyrkja. Til dette har vi for tida «tilsett» 30 kashmirgeiter, seier Knagenhjelm.

Knaken ønskjer no å vidareutvikle kompetansen sin på bearbeiding og foredling av hjortekjøt, og det er særleg speking dei no har eit ekstra fokus på.

– Dette er noko som er både tidkrevjande og vanskeleg, og vi er no i gang med eit utviklingsprosjekt der vi søkjer kunnskap og erfaringar i høve dette, seier Christoffer.

Det er dei spennande planane for utnytting og bearbeiding av lokale matressursar som har gjeve Knaken opptak i mat- og kulturinkubatoren, som i Sogn og Fjordane vert administrert av Kunnskapsparken.

Trude_killing– Å vere inkubatorbedrift er både utfordrande og lærerikt. Vi vert utfordra til å finne Knaken sine styrker og svakheiter i høve intern drift, produktutvikling og ikkje minst marknadsføring. Rådgjevarane i Kunnskapsparken ser gjerne ting som vi «på innsida» ikkje ser, og dei kjem med klare og tydelege tilbakemeldingar i høve dei ulike utfordringane våre. Samarbeidet er svært nyttig og lærerrikt, avsluttar Christoffer Knagenhjelm.

Landbruks- og matdepartementet bidrar med støtte til eit 5-årig inkubatorprogram for mat- og naturbaserte næringer i regi av SIVA og Innovasjon Norge. Målet er å auke verdiskapinga gjennom styrka samarbeid mellom landbruket og andre næringar og sektorar. I Sogn og Fjordane er det KPSF som organiserer inkubatoren.

Sjå også knaken.no